Om meg/About me

Jeg er født på Soldronningens kennel på Askøy utenfor Bergen den 17. september 2006. Matfar forelske seg i mammaen min for lenge siden, og da bestemte han seg for at når hun fikk valper en gang, så ønsket han seg en av dem. Heldigvis ble vi 4 søsken, og oppdretter Torill lovte matfar at jeg skulle få flytte til Frei. Da jeg var 9 uker kom matmor og hentet meg, og jeg fikk reise med fly for første gang. Det gikk kjempefint. Jeg satt i bagen på fanget hennes hele veien.

Matfar heter Jan. Han er sjø kaptein og er mye ute og reiser. Når han er hjemme pleier vi å kose mye. Vi sover middag sammen og gjør bare gøye ting. Matmor som heter Edel er hjemme sammen med meg hele tiden. Hun må ta seg av de dumme tingene også. Sånn som klo klipping for eksempel. Ja, vi koser vi også da. Dessuten ordner hun alt som skal til for at dagene skal bli bra for meg og leonbergerne jeg bor sammen med. Alle de store hundene er snille med meg. De tror de passer på meg, men jeg klarer godt å passe på meg selv. Dessuten er jeg mye kjappere enn dem. Av og til får jeg et slags fnatt. Da løper og løper jeg rundt og rund. Da står de store bare helt i ro og se på meg med dumme blikk. Når matmor vasker gulv hjelper jeg til. Det er nesten det morsomste jeg vet. Hun sier jeg høres ut akkurat som Donald Duck når jeg vasker gulv.

Jeg elsker puter og tepper like mye som jeg hater å fryse. Hvis det blir litt kaldt så setter jeg meg foran kaminen og sier til matmor at hun må komme å fyre i ovnen. Da skjønner hun at jeg fryser. Da får jeg sitte inne i pleddet på fanget og kose til det er blitt varmt, eller så krøller jeg med inni leonberger pelsen.

Nå har jeg vært på min første utstilling, og det var veldig gøy. Jeg klarer fint å stå pent sånn at alle får sett hvor lekker jeg er. Vi har trena masse på det. Dessuten har jeg en sjarm som alle bare må like ;) Selvtilliten kan jeg heller ikke klage på. Jeg fikk fine rosetter og premier med meg hjem. Men det fineste var en ny leke som matmor kjøpte til meg. Dette skal vi gjøre flere ganger!

Jeg er glad i mat. Egentlig kan alt spises, Leonberger pels er en del av det daglige kostholdet. Det er sagflis og ved også. Jeg har egen mopse mat. Den må være i bur, ellers så stjeler de store den. Det får de ikke lov til, men jeg får lov til å stjele hos dem. De merker knapt om en kule er borte, og ikke bryr de seg om jeg tar litt heller.

Nå er det sommer og jeg får bade ganske mye. Det er veldig gøy. Jeg går like mye under vannet som over, for jeg kan ikke svømme. Når hele meg er under vannet, så snur jeg og går tilbake. Matmor sier det ser ut som jeg går tur under vannet. Hun sier jeg må ha på meg redningsvest for jeg flyter ikke i det hele tatt.

Hvis du vil lese mer om leonbergerne og familien min kan du gå på hjemmesiden til Villa Bjørnebo.