Å KJØPE LEONBERGER.Å anskaffe hund vil si det samme som å få et familiemedlem som er helt avhengig av deg de neste 8 - 12 årene. Det er viktig å tenke nøye gjennom saken før du går hen og kjøper valp, eller overtar en voksen hund. F.eks:
Det å ha hund har også noen negative sider som det kan være greit at familien diskuterer. Leonbergeren er en stor rase med mye pels. Den røyter ca. 2 ganger pr. år og det blir ganske mye pels. (Du må ha en solid støvsuger) Du må regne med å bruke mye tid på oppdragelse av valpen, meld deg på kurs o.s.v. Det er spesielt viktig å ha en veldressert og velfungerende hund når den er 50 - 70 kg. For det første er det en forutsetning at hele familien er enig. Dersom du allerede har bestemt deg for rase er det lurt å ta kontakt med leonberger - folk. Gå gjerne på utstillinger, prat med hundeeiere og oppdrettere. De aller fleste leonberger eiere er like hyggelige som hunderasen. Kanskje du t.o.m kan få komme på besøk til noen som har leonberger, for å bli bedre kjent med rasen i mer rolige omgivelser. LEONBERGER, BARE FORDELER, ELLER OGSÅ ULEMPER?Vi skal se litt på noen av leonbergerens egenskaper som er beskrevet i standarden.
AKTIVITETER SAMMEN MED LEONBERGEREN.Siden leonbergeren er veldig lettlært er det bare din egen fantasi som setter begrensninger for hva dere kan gjøre sammen. Vær likevel oppmerksom på at fysisk trening det før året må begrenses siden rasen er hurtigvoksende. Hjernetrim derimot, går det an å holde på med fra starten. Vi skal her nevne de mest vanlige aktivitene. Lydighet.
Spor/søksarbeid.
Lavinehund.
Hann hundene konkurrerer først. Når beste hannhund er kåret starter tispeklassene. Til slutt konkurrerer beste hannhund mot beste tispe om tittelen Best i Rasen (BIR), den som ikke blir best i rasen blir Best i motsatt kjønn (BIM). Utstillingene er også en fin plass å bli kjent med andre leonberger eiere. HUSK AT DIN LEONBERGER ER VERDENS VAKRESTE UANSETT RESULTAT PÅ UTSTILLINGEN.Til slutt; les bøker. Det finnes en del litteratur om hund. Bruk ventetiden på å lese.En leonberger uten oppdragelse er ingen hyggelig kamerat. En hund er et levende vesen. En kombinasjon av arv og miljø. Det er din jobb å bygge videre på det grunnlaget oppdretteren har skapt. Lykkes du med det har du en trofast, barnevennlig og familiekjær venn. Dersom du nå har bestemt deg er neste skritt: Å velge oppdretter. Det kan være flere momenter som spiller inn når du skal velge hvor du skal kjøpe valp. En ting er om det er en oppdretter i nærheten av der du bor. Uansett bør du besøke den eller de oppdretterne som er aktuelle. Hils på hunden(e) i familien og snakk med oppdretteren. Det er veldig greit om du og oppdretter føler at dere er på samme bølgelengde. En seriøs oppdretter: · har minst like mange spørsmål til deg som du har til han/henne. · har god kunnskap om rasen. · bruker mye tid på å sosialisere valpene. · følger NKK's etiske retningslinjer for avl og oppdrett · følger opp valp og valpekjøper Å velge valp. Det å velge én valp av et valpekull på kanskje 6-8 valper er ingen lett sak. I mange tilfeller vil oppdretter forbeholde seg retten til å velge for deg, fordi han/hun kjenner valpene best. Får du velge selv, er lurt å spørre oppdretter til råds. Dersom du har gitt opplysninger om hva du forventer deg av valpen, og hvilke muligheter du har, er det fornuftig å lytte til hva oppdretteren har å si om valget.
HELSE - DE VANLIGSTE RASERELATERTE SYKDOMMENE.Hofteleddsdysplasi (HD). I Norge er det et eget bekjempingsprogram mot HD. Prosentandelen for hunder med HD har ligget rundt 10 % de siste årene. Leonbergeren kan røntges fra 18 mnd. alder. Hunder med sykdommen kan ikke brukes i avl. Forøvrig kan en hund med svak eller middels HD leve et fullverdig liv. Selvfølgelig skal den ikke overbelastes med trekk og kløv, hopping o.s.v. Det er ikke sikkert at hunden i det hele tatt vil vise symptomer. Dette er imidlertid individuelt. Noen kan ved økt alder vise tegn til stivhet og/eller halthet. Albueleddsartrose (AA). Prosentandelen AA ligger i Norge på ca. 3-4 %. Også her kan hundene røntges fra 18 mnd. Hunder som brukes i avl må være røntget. Ved avl er det tillatt svak AA på den ene av foreldrene under forutsetning at den andre er fri. Her gjelder det samme i forhold til aktiviteter som ved HD. Øyesykdommer. Hunder som brukes i avl må øyelyses, og ikke vise tegn til arvelige øyelidelser. Spesialister på hundenes øyne anbefaler også å gonioskopere leonbergere, men dette er ikke et krav fra raseklubben. Gonioskopering gjøres for å kartlegge risikoen for glaukom (grønn stær) Denne sykdommen er smertefull, og kan gjøre hunden blind. Vokseverk. (Enostose) Leonbergeren er en av de rasene som er mest disponert for lidelsen. Enostose er en spontant forekommende, selvhelbredende skjelettlidelse hos unge hunder. Den kan være smertefull for hunden, men uten fare for varige men. Den vanligste behandlingen er ro, eventuelt medikamentell behandling dersom smertene er sterke. Lidelsen opptrer hyppigst på valper fra 5 - 9 mnd. Den starter gjerne med halting som kan vare fra en dag til noen uker. Haltingen kan gjerne flytte seg fra ett ben til et annet, for så å komme tilbake til det første. Det er betennelse i de lange rørbena gir smertene. Andre sykdommer. Ellers kan hunder få alle sykdommer som vi mennesker kan få. Det forekommer hjertelidelser, spondylose og allergi på rasen, men er ikke ansett som noe stort problem av klubben.
RASESTANDARD LEONBERGER. Gruppe 2 - FCI nr. 145
KORT HISTORISK OVERSIKT På slutten av 1830-, begynnelsen av 1840 årene krysset rådmann Heinrich Essig i Leonberg i nærheten av Stuttgart en svart-og-hvit newfoundlanstispe med en såkalt "Barry-hann" fra klosterhospitset Grosser St.Bernard. Senere brukte han i tillegg en pyreneerhund. Resultatet var svært store hunder med overveiende langhåret hvit pels. Essings mål var en løvelignende hund. Løven er byen Leonbergs våpendyr. De første hunder som virkelig ble kalt leonbergere , ble født i 1846. De forente de fremragende egenskapene hos utgangsrasene. Allerede etter kort tid ble mange av disse hundene solgt fra Leonberg som statussymbol i hele verden. På slutten av 1800-tallet ble leonbergeren i Baden-Württemberg fortrinnsvis holdt som brukshund på bondegårder. Den ble sterkt berømmet for sine egenskaper som vakt- og trekkhund. Under begge verdenskrigene og i nødsårene etter krigene gikk tallet på avlshunder dramatisk tilbake. I dag er leonbergeren i fremragende familiehund, som egner seg godt til alle krav det moderne liv stiller . HELHETSINNTRYKK: I samsvar med den opprinnelige hensikten er leonbergeren en meget stor, kraftig, muskuløs, men likevel elegant hund. Den utmerker seg ved harmonisk kroppsbygning og selvbevisst ro sammen med avgjort livlig temperament. Særlig hannen er stor og kraftig. PROPORSJONER: Forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde er 9:10. Brystdybden er rundt 50% av mankehøyden. ADFERD OG KARAKTER (gemytt): Som familiehund er leonbergeren en behagelig partner under nåtidens bolig- og levevilkår. Den kan uten vanskeligheter tas med overalt og er utpreget barnevennlig. Den er verken sky eller bisk. Som selskapshund er den en behagelig, lydig og fryktløs ledsager under alle livsforhold. Kravet om gemytt omfatter særlig: · selvsikkerhet og overlegen ro · middels temperament (bl.a også lekenhet) · lydighet · god læreevne og hukommelse · mangler lydømfintlighet. HODE: Stort sett dypere enn bredt og snarere langstrakt enn sammentrykt. Forholdet mellom nesepartiet og skallen er ca. 1:1. Skinnet ligger stramt overalt uten rynker i pannen. SKALLEN: Lett hvelvet sett i profil og forfra, kraftig i samsvar med kroppen og bena, men ikke tungt. Bakre del er ikke vesentlig bredere enn ved øynene. STOPP: Tydelig, men middels utpreget. ANSIKT: NESEBRUSK: Alltid svart NESEPARTI: Snarere lengt, avsmalnende, men aldri spisst. Neseryggen jevnt bred, aldri konkav, snarere lett konveks (sauebukkaktig) LEPPER: Stramme, svarte, lett lukkede munnvinkler. KJEVER/TENNER: Kraftige kjever med perfekt, regelmessig og fullstendig saksebitt, der øvre tannrad griper over nederste uten mellomrom og tennene står loddrett i munnen, med 42 friske tenner i samsvar med tannskjemaet (manglende M3 godtas). Tangbitt er tillatt. Ingen innsnevring av hjørnetennene i underkjeven. KINN: Bare svakt utviklet. ØYNE: Fra lysebrune til så mørkebrune som mulig, middels store, ovale, verken dyptliggende eller fremstående, verken for tettsittende eller for langt fra hverandre. Øyelokkene strammer uten å vise bindehud. Det hvite i øynene (hornhinnen) må ikke være rødt. ØRER: Høyt ansatt, ikke langt bak, nedhengende, tett inntil hodet, middels store, kjøttfulle. HALS: Lett buet, går over i manken uten overgang, snarere lang enn sammentrengt, uten løst skinn på halsen og huder haken. KROPP MANKE: Utpreget, særlig hos hanner. RYGG: Stram, rett, bred. LENDER: Brede, kraftige, muskuløse. KRYSS: Bredt, relativt langt, mykt avrundet, flytende overgang til halefestet, absolutt ikke overbygget. BRYST: Bredt, dypt, må nå minst ned til albuen, ikke for tønneformet, snarere ovalt. UNDERLINJE I PROFIL: Bare lett opptrukket. HALE: Meget sterkt behåret. Henger rett ned i stående stilling. I bevegelse bæres den bare lett utbøyet, så vidt mulig ikke over forlengelsen av rygglinjen. LEMMENE: Meget kraftige, særlig hos hannen. FORBEN: GENERELT: Rette, parallelle og ikke for trang benstilling. SKULDER/OVERARM: Lang/skråstilt uten å danne for stump vinkel med hverandre, muskuløs; albuen tilgivende. MELLOMFOT: Sett forfra: kraftig, fast, rett. Sett fra siden nesten loddrett. POTER: Rettstående (verken innover- eller utovervridde), avrundede, lukkede. Tærne godt hvelvet. Svarte tredeputer. BAKBEN: GENERELT: Ikke for trang benstilling sett bakfra, parallelle ben. Hasene og potene verken utover- eller innovervridde. Ulveklør må være fjernet. BEKKEN: Skråttliggende. LÅR: Temmelig langt, skråttstilt, meget muskuløst, Lår og underlår danner en tydelig vinkel. HASELEDD: Kraftig, tydelig vinkel mellom underlår og mellomfot. POTER: Retter, svakt ovale. Hvelvede tær. Svarte tredeputer. BEVEGELSER: Romgripende, jevne bevegelser i alle gangarter; lange skritt med godt fraspark. Rett benføring i skritt og trav sett for- og bakfra. PELS BESKAFFENHET: Middels myk til grov, langhåret, ligger inntil kroppen, aldri med skill. Kroppens konturer må være tydelige til tross for god underull. Glatte hår, men lett bøyet pels er tillatt. Krage på hals og bryst, særlig hos hannen. Tydelig behåring på forbena, utpregede bukser på bakbena. FARGER: Gul, rød, rødbrun, også sandfarget (blekgul, kremfarget) og alle kombinasjoner mellom dem, alltid med svart maske. Svarte hårspisser er tillatt, men hundens grunnfarge må ikke være svart. Lysere sjatteringer av grunnfargen på undersiden av halen, på halskragen og behåringen på forbena og buksene på bakbena må ikke bære så utpreget at det forstyrrer harmonien med hovedfargen. En liten hvit brystflekk eller smal bryststriper og hvite hår på tærne godtas.
FEIL: Hvert lille avvik fra de ovennevnte punktene regnes som mangel, hvert tydelige avvik som feil. Bedømmelsen må stå i nøyaktig forhold til graden av avviket og ta hensyn til i hvilken utstrekning det svekker det vesentlige (fremfor alt atferd, type, harmoni, bevegelser). DISKVALIFISERENDE FEIL: · Skye og biske hunder · Store anatomiske feil (f.eks. utberget kuhasighet, utpreget krum rygg, sterkt nedfallen rygg, ekstrem utovervridning av forpotene, absolutt utilstrekkelig vinkler i skulder, albu, kne eller haseledd.) · Tannmangel (unntak M3), over- eller underbitt, andre bittfeil · Under minstehøyde · Sterkt krøllhale eller halen krøllet over ryggen · Krushår eller store krøller · Gale farger (brunt med brun nesebrusk og brune tredeputer, black & tan, svart, sølvgrått, viltfarge) · Fullstendig fravær av maske · Brun nesebrusk, brune tredepoter · Svært sterk pigmentmangel på leppene · Øyne uten brunt i · For mye hvitt (fra tærne til mellomfoten, brystflekk større enn en hånd, hvitt andre steder) · Entropium, ektropium · NB! Hanner må ha to tydelig normalt utviklede testikler, som er kommet helt ned i pungen.
|
historier om. At den blir det forutsetter allikevel fornuftig omgang med barn fra den er liten valp. Det er din oppgave som hundeeier å passe på at hunden din blir behandlet med respekt av barn og at den får positive erfaringer med barn fra den er valp. Det gjelder leonberger såvel som alle andre raser. La aldri hund og barn være alene uten tilsyn. En leonberger kan lett dytte et barn over ende i ren iver. La ikke barn under tenårene gå tur med leonbergeren. Det kan fort bli en ubehagelig opplevelse dersom de skulle havne opp i en uforutsett situasjon. 
bitte liten, og det er få familier med leonberger i huset som har et tørt kjøkkengulv. (kjøp veltesikker vannskål) Etterhvert er det kommet i gang organisert trening enkelte steder i landet med mål å få hunden godkjent til søkshund i vann. Uansett om hunden blir godkjent er det rett hund på rett sted.
Utstilling.© Villa Bjørnebo
Vennligst ikke kopier tekst og/eller bilder uten tillatelse..